Referat fra Veteran-VM 2014

Av Elin Naalsund | 2014-03-30 15:09

I år deltok 1100 utøvere fra 29 forskjellige nasjoner i Masters World Cup (MWC), veteranenes langrenns-VM. Blant disse 57 nordmenn fra Vestre Jakobselv i nord til Arendal i sør. Det ble 18 gullmedaljer. Av Berit Grosvold Tallet på norske deltakere er kanskje ikke imponerende stort. Russlands tropp besto av 207 aktive. Den norske troppen ble innlosjert på Hotel Pillerzeetal in St. Ullrich, et stort hotellkompleks bare fem minutters busstur fra skistadion og kun 50 meter fra kulturhu-set hvor alle premieseremoniene og avslut-ningsbanketten ble holdt. Vi hadde bare én ting å sette fingeren på når det gjaldt hotellet, og det var at vi måtte betale for vann fra springen og etter hvert måtte vi også kjøpe flaskevann. Karafler var forbeholdt dem som drakk rødvin! Torsdag 23. januar var bakken utenfor hotellet fortsatt grønn. På stadion lå det et ca. 10 cm tykt lag av isblandet snø, og alle jeg snakket med var veldig skeptisk til om det kunne bli renn på lørdag. Men snøen kom og renn ble det. Første renndag ble avviklet etter krisepla-nen slik at alle gikk 2 x 5 km i løypa til de eldste, bortsett fra de yngste herrene som fikk gå 3 x 5 km. Temperaturen lå rundt null grader, og det var vanskelige smøreforhold. Mange valgte zeroski, og dette gikk veldig bra for de fleste. Samme program ble gjen-nomført for skøyterne på mandag, i ei løype som var lettere enn flere var vant med. Medaljer av alle valører ble det både lørdag, søndag og mandag. Oddvar Vehus-heia, Ragnhild Bolstad, Eva Carlsen, Ellinor D. Nordmo og Lill Hege Bjørklund er sikre «gullkort». I tillegg gjorde to nykomme-re sine saker veldig bra. Lin Iren Sætre fra Hernes gikk inn til to førsteplasser, og 80-årige Øystein Nilsen fra Vestre Jakobselv var ikke snauere enn at han fikk med seg hele tre sølv- og en gullmedalje. Ola Kvaale tok også gull, men dette kom på 3-mila og stafetten. Det ble sølv til Ola på de to kor-teste distansene. Tirsdag er det alltid hvile- eller turdag i VM-sirkuset. Flere av oss tok turen til Salzburg for en omvisning i denne vakre byen med Mozart og fine kirker. Sprintgull til Norge Stafetter sto på programmet onsdag. Norge greide å stille to damelag og fem herrelag. Gutta i klasse M9 tok gull, og ellers ble det sølv på herrer i klasse 10 (over 80 år). Nå må snart damer over 70 også få mulighet til å gå stafett; vi veit at det jobbes med dette nå, både her hjemme og i nabolandet Sverige. Torsdag kom kuldegradene, og vi var kvitt nullføret! Men sola skinte ubønnhørlig fra en nesten skyfri himmel, så heldig var de som startet først! Glatt i solhellingene ble det jo utover dagen. Løypa de yngste damene og herrene gikk var 15 km x 2. De eldste gikk samme løype som lørdag, nå tre ganger. «Skøyteløperne» på fredag fulgte samme løype som klassiskløperne. Fra mandag til onsdag hadde vi besøk fra Norge; Dagens Næringsliv fokuserte på våre super-veteraner. Hele fire sider spanderte de på skiveteranene, det er jo ok å bli sett! Nå gjensto banketten. Anders Porsanger var ikke snauere enn at han fikk dratt til med en skikkelig joik som tyrolerne spilte til, det var festens høydepunkt! I VM har vi fått måle krefter med andre skiløpere både i toppen og i bunnen av resultatlista, fått nye bekjentskaper, fått være sammen med gamle kjente, hørt gode historier og vi gleder oss til neste gang!
En av debutantene i årets veteran-VM var ei sprek dame fra Klæbu, sørøst for Trondheim. Navnet er Eldbjørg Vik, født i 1934. Tekst og foto: Berit Grosvold Ikke snakket hun trønderdia-lekt, det hørtes ut som hun var fra Sørvestlandet! Og det var hun! Eldbjørg kommer fra den lille øya Fogn, en av «tomatøy-ene» i Boknfjorden, ca. to mil fra Stavanger. Finnøy heter kommu-nen. Her bodde hun til hun var 17 år, så fulgte folkehøgskole på Jæren og etter den flyttet hun til Oslo. Her både jobbet hun og tok utdanning, først til barnepleier og seinere startet hun på en karriere innen sang og musikk. Hun stu-derte piano og sang ved musikk-konservatoriet i Oslo og ble utdan-net til klaverpedagog. Studentene jobbet ved siden av, den gang som nå, og Eldbjørg var blant annet trikkekonduktør. Etter endt utdanning gikk turen til Lillehammer og det var her ski-interessen ble vakt. Eldbjørg fikk jobb på en veldig spesiell skole, Hammerseng pensjonatskole for jenter! Hit sendte godt bemidlete for- eldre sine tenåringsdøtre til realskole, sang og musikk. Eldbjørg forteller at foreldrene ofte hadde jobber i utlandet, så dette måtte jo være noe à la en engelsk kostskole. I tida på Lillehammer ble det turer hver dag, spesielt godt likte hun traktene rundt Nordseter, Sjusjøen og Nevelfjell. Ski på Lillehammer i femtiårene var ikke bare tur, skiene ble også brukt som framkomstmiddel til og fra byen. Eldbjørg møtte mannen sin i et selskap på Follebu i begynnelsen av sekstiårene. Han var enkemann med tre små barn. Familien flyttet til Klæbu, hvor hun altså har bodd siden. Eldbjørg fikk etter hvert fire gutter og ei jente. Ski en del av livet Skiturer var hele tida en viktig del i Eldbjørg og familiens liv. Ungene utvidet skiparken til både slalåm- og telemarkski, men mor har hele tida holdt seg til bortoverski. Sang og musikk fortsatte hun også med. Hun tok imot elever til pianoundervisning i tida innimellom barnestell og andre gjøremål. Hun startet damekor i Klæbu i 1965, og dette koret er fortsatt høyst oppegående, selv om andre har overtatt ledelsen her. Eldbjørg ble enke i 1997, men har fortsatt å bo i Klæbu. Her har hun nok med å være leder av pensjonistforeningen og alt det fører med seg. Stell av hus og hage tar jo også tid – og ikke minst skiturene om vinteren og andre treningsaktiviteter, som svømming, spinning og seniordans. To VM-starter Nå lurer noen sikkert på hvordan skiveteranene kommer inn i bildet. Hun forteller at hun meldte seg inn i fjor etter flere års påtrykk fra naboer som hadde registrert hennes store skiinteresse. Hun tenkte litt på VM i fjor, men det ble altså i år hun debuterte. Eldbjørg fullførte de to første distan-sene med glans til tross en lei forkjølelse og hoste. Når dette skrives, er Eldbjørg tilbake i Klæbu til sine kjære skiløyper og til det sosiale liv i pensjonistforeningen. Vi kan bare håpe at oppholdet i Pillerseetal og samværet med skiveteranene ga mersmak og at vi ser henne igjen i seinere mesterskap! FOR EI DAME:
Skrevet av Berit Grosvold